Skolens holdninger til lekser

Skolen får av og til spørsmål i inntakssamtaler og i andre sammenhenger om hva slags forhold vi har til lekser. Lekser er noe mange foreldre er opptatt av. Om man har lekser, hvor mye og hva slags lekser? Hva som forventes? Lekser kan være kilde til frustrasjon og glede. Lekser vekker positive og negative følelser, alt ut fra hva slags erfaringer som er knyttet sammen med dette arbeidet. Det er ikke rart det finnes mange meninger om lekser, og at det forskes på med stor interesse i skolefaglige miljøer.
I de siste årene har det vært debattert om skolen bør være leksefri, og at elevene skal gjøre ferdig oppgavene sine på skolen. Tradisjonelt sett har Steinerskolen hatt lite lekser sammenlignet med offentlig skole. Elevene gjør ferdig mesteparten på skolen, og det de ikke rekker, skal de gjøre ferdig til neste dag. Spesielt gjelder dette for elever fra 5. klasse og ut ungdomstrinnet. Ellers har skolen leksehjelp for 4.-10.klasse der de kan jobbe med eventuelle lekser og med bistand fra en voksen.
Så hva slags holdning har Steinerskolen til lekser?

Lekser skal først og fremst bidra til læring og repetisjon/øvelse. Det gjør de dersom de har element av øvelse, og elevene kan klare dem på egenhånd, dvs at de er tilpasset, og at elevene opplever mestring. Dette vil igjen virke disiplinerende og bidra til å øve opp gode arbeidsvaner. Nytt fagstoff skal ikke bli presentert som leksearbeid. Leksene skal ikke være for lange, eller føre til frustrasjoner hjemme. Det er viktig at skolen utformer lekser som er forståelige for foreldre og som gjør foreldrene til gode hjelpere. Foreldrene får da mulighet til å følge opp sine barns skolegang nært.

Leksearbeid kan også lære barn ansvar og gode arbeidsvaner. Da er det viktig med rutiner hjemme rundt leksearbeidet og at de gjør litt hver dag, men dette avhenger av hvilket klassetrinn elevene er på. Noen lekser krever også at elevene fra mellomtrinnet har jobbet med oppgaven på skolen før den gjøres hjemme.

Eventuelle lekser skal inngå på en god måte i elevenes læringsprosess, og de må også følges opp av skolen. Hvis ikke, har de liten eller ingen hensikt. Det å trene seg til å finne løsninger på gitte problemer, kan også være egnet som lekse. Det er viktig at elevene lærer seg å jobbe utenfor den fastlagte læringsarenaen som skolen er. De bør kunne lære seg å jobbe med fag og problemstillinger også utenfor skolen. Det er jo også en kjensgjerning at i mange fag er øvelse helt sentralt for å kunne mestre noen oppgaver, f.eks øve gangetabellene til de sitter. Det brukes ikke ukeplan i steinerskolen.

Småskoletrinnet

Det er ikke lekser i 1. og 2. klasse. Det betyr ikke at elever som har forventninger og ønsker om hjemmearbeid ikke kan få det. Dette styrer læreren, men klassene som sådan har ikke daglige eller ukentlige lekser. De øver masse på skolen! Foreldrene er likevel elevenes beste forbilder og hjelpere i lese- og skrivearbeidet. Les for barnet ditt, snakk og lek med bokstaver og tall på barnets nivå.

I 3. og 4. klasse skal leksene preges av trening av grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Det kan da gis lekser i f.eks lesing eller øving av gangetabeller, om ikke daglig, så med jevnlige mellomrom.

Mellomtrinnet:

Leksene preges fortsatt av øvelse knyttet til grunnleggende ferdigheter. Elevene får også gjerne litt lekser i fremmedspråk. Dette er trinnet der elevene skal opparbeide seg funksjonell og god leseferdighet og grunnleggende ferdigheter i matematikk. I de høyeste klassene på mellomtrinnet kan leksearbeidet også være å gjøre ferdig hovedfagsbøker.

Ungdomsskolen:

Lekser er knyttet til større oppgaver som klassen jobber med i hovedfagsperiodene, skrivearbeid i norsk og engelsk, lesing av romaner, oppgaver i matematikk, forberedelser til framføringer og prøver, samt ferdigstilling av hovedfagsarbeid. Hjemmearbeidet henger i stor grad sammen med hva de gjør på skolen, hva som skal leveres og hva som skal vurderes. Hvor mye og hvor godt de jobber på skolen, er avgjørende for hvor mye de har hjemme.

Den enkeltes ambisjoner i forhold til eget skolearbeid og vurderinger, er selvsagt også en avgjørende faktor i forhold til mengde og lengde. På ungdomsskolen må elevene i større grad enn tidligere ta ansvar for eget arbeid. Foreldrene får tilsendt periodeplaner som beskriver elevenes skolearbeid, hva som forventes og hvordan elevene vurderes.

OPPSUMMERING:
Det er lite (til ingen) lekser i steinerskolen sammenlignet med offentlig skole.
Gis det lekser, skal de alltid være tilpasset klassetrinnet og den enkelte elev.
Foreldre oppfordres til å redusere skjermtid til fordel for bøker og lesetrening slik at elevene blir gode lesere. Lesing/norsk er «døråpner» for andre fag!
Steinerskolen setter ingen mal på leksetid, da dette er veldig individuelt. Noen elever arbeider systematisk og raskt og får gjort unna det de skal gjøre på 20 minutter, mens andre kan bruke dobbelt så lang tid og mer.
Skal leselekser ha noen verdi, bør leksetiden være minimum 15 minutter slik at elevene kommer inn i leseprosessen og får forbundet seg med stoffet.